Mammas banan- og klimuffins

Dette er helsemuffins! Og de er kjempegode i tillegg, et lite måltid i seg selv. Det beste av alt er at det er en kjempefin måte å bli kvitt de bananene man har liggende som er litt bløte og brune og ser veldig lite appetittvekkende ut 

Mamma fikk denne oppskriften av sin mamma, og derfra er opphavet ukjent, så dette er en aldri så liten familiehemmelighet, velger jeg å tro. At jeg nå legger den ut på bloggen er forhåpentligvis godkjent, for en sånn godsak må nesten deles med verden. Jeg har fortsatt gode minner fra barndommen da jeg fikk servert lune, ferske klimuffins på besøk hos mommo :) 

I dag skal jeg servere de med rått jordbæsyltetøy, eller rørte jordbær som det også heter, kun med naturlig søtning.  Dette er muffins med tyggemotstand som er bra for fordøyelsen, og som kan nytes til en kopp kaffe med god samvittighet :)

Oppskriften gir 12 muffins og er som følger: 

5 dl havrekli
4 ss brunt sukker (jeg byttet ut sukkeret med 2 ss sukrin og ca 1/4 ts steviapulver, bare for å gjøre de enda litt sunnere)
4 ss finhakkede valnøtter
1 ss bakepulver
3 dl melk
2 eggehviter
2 ss nøytral olje
2 godt modne bananer (kan godt være sorte i skallet! Jo mer moden, jo mer søtsmak)

Enkelt og greit: Bland det tørre i en bolle.

Jeg bruker en stavmikser til å hakke valnøttene. Det fulgte med en "hakker" som jeg er veldig glad i, men den maler nøttene nesten litt for fint. Hvis du liker litt nøttebiter er det aller best å hakke de med kniv.

Før og etter hakking

Tilsett melken og oljen og rør inn. Nå ser det egentig ut som en lite appetittelig frokostblanding, og minner ikke mye om en kakerøre i det hele tatt. Så tilsetter du eggehvitene, og da bindes hele røra sammen og blir mer jevn og seig. 

Bananene kan med fordel moses med gaffel i en skål for seg før de blandes i resten av røra. Jeg fant ut at så godt som alle mine boller sto i oppvaskmaskinen som var i full sving, så da puttet jeg de rett i røra og moste de inn der med en gaffel. Fungerte kjempebra det også :)

Siden dette er en såpass enkel "rør og hell"-røre så blander jeg ikke inn kjøkkenmaskinen her. Jeg rører det bare sammen i en vanlig bolle med en sleiv. Plutselig føler jeg meg både gammeldags og rustikk, på en god måte :) Baking sånn det var ment å gjøres! Røra kan med fordel få stå i 10 til 15 min, så blir den fastere. 

Klart til fylling! Husk å spraye på litt formfett før røra has i.

Her bruker jeg kun metallformen min når jeg fyller i røre, og ikke papirformer. Røra blir ganske tung, og det er en del fuktighet i mufifnsene når de er ferdig stekt, så det kan hende papirformene rett og slett løsner eller blir ødelagg. Men for de som er interessert er det kanskje verdt et forsøk. Gi gjerne tilbakemelding på hvordan det går!

Stekeklart :)

Ifølge oppskriften skal muffinsene stekes på 225 grader i nøyaktig 17 minutter, men det avhenger nå av ovnen man har. Jeg har alltid stekt etter den oppskriften, og det har fungert for meg, så  det fortsetter jeg med :) Muffinsene skal i alle fall ikke bli tørre, men de skal bli faste. Når de kjennes faste ut på toppen, og gir litt motstand når du tar på de, er de ferdige og kan tas ut. De hever ikke under steking og vil bli kompakte, men med en veldig god smak av banan og valnøtt. Mmmm, det lukter nydelig på kjøkkenet nå :)

Ferdig!

La muffinsene hvile litt i formen så de får satt seg. Ellers er det stor sjanse for at de vil dette fra hverandre når du prøve å ta de ut av formen.

Hvis du har kan du med fordel ha i et par spiseskjeer kokosmel, eller en liten teskje fiberhusk, for så å la røra stå og svelle et kvarters tid. Da blir den fastere og mer medgjørlig, ettersom kokosmel og fiberhusk er med på å suge opp fuktighet og fungerer som tykningsmidler. Hvis ikke fungerer det like fint som jeg har beskrevet ovenfor :) 

I dag blir mine klimuffines servert med rørte jordbær fra tidligere i sommer. Vi kjøpte endel kurver med kjempegode og søte bær, og jeg kjente med en gang at disse ville jeg nyte utover høsten og vinteren, for å spare iltt på den gode sommerfølelsen. Samtidig hater jeg å bruke frysepulver og syltepulver. Så hva gjør man da? Jeg rotet litt i mine bakeskuffer og fant plutselig fiberhuskposen. Fiberhusk er finmalte skall fra psylliumfrø og er et 100% naturlig tykningsmiddel. Det gjør susen :) 

Mmmmm, sommer i en skål :)

Til to kurver jordbær brukte jeg da:

2 ss sukrin
ca 10 dråper stevia
1 liten ts fiberhusk

Ta hamsen av bærene og skyll de før de has i en stor bolle (helst i hardplast eller glass).  Bruk en stor forskjærskniv og begynne å skjære oppi bollen; dra kniven på tvers over bollen langsmed bunnen. Det blir mange kutt, men bærene blir da skjært i passelige biter uten at man mister noe av den gode saften. Husk at jo mer modne bærene er, jo søtere og saftigere er de, og mindre søtning behøves. 

Når bærene har blitt hakket litt has søtning og fiberhusk oppi. Hakk så videre. Nå kommer saftene virkelig ut av bærene. Fiberhusken gjør at det tykner og får konsistens som syltetøy. Jobb videre til du har fått passende biter, rør litt rundt og se om det er noen bær som har sneket seg unna kniven, desom du vil ha jevn størrelse på alle. Men det er en smakssak. 

Og nå kommer det viktigste: ta en teskje og smak på herligheten. Bare sånn kan du vite om du har hatt i nok søtning, litt lite eller for mye. Det kan være lurt å ha noen bær liggende på siden hvis det blir for søtt, men det er kanskje enda bedre å være heller litt restriktiv på søtningen i starten og så smake seg fram etterhvert. Jeg er ikke så glad i kjempesøtt syltetøy og er dermed mer gnien på søtningen. Jeg synes at bærsmaken skal komme mest fram, og at det søte bare blir en prikk over i'en som sprer glede til alle smaksløkene i etterkant. 

Når syltetøyet er ferdig rørt er det tid for den store smakstesten, sammen med mat. Jeg synes det er da man får virkelig smakt på det, og merke hvordan smakene passer sammen i forhold til hverandre. Mannen fikk teste en brødskive, og den forsvant på et blunk. "Er det mer?" var det første han sa. Jepp, godkjent :) 

Fiberhusken klarte også frysetesten med glans. Satte boksene i fryseren og tok opp én et par dager etterpå. Da det var ferdig tint hadde det en fin syltetøykonsistens og smakte akkurat like godt og friskt som nyrørt. Ho mor er veldig fornøyd! :D

Nyyydelig, og med verdens beste samvittighet :)

Eller en annen variant, med kanelkrem og eple:

Noe sunt til kaffekosen?