Urtebrød

Dette er et knallgodt brød. I utgangspunktet laget kun med lyst mel, men da blir det mer en urteloff enn et brød, og ikke så veldig egnet til brødmåltider føler jeg. Derimot er det supert å servere som tilbehør til middager, som en avveksling fra hvitløksbrød. 

I dag har jeg hatt i litt grovmel, ettersom jeg tenker å servere til både lunsj og frokost i helga. Middagen i dag blir veldig spennende og litt skummel, noe jeg skal skrive mer om i morgen. Nå er det urtebrød som gjelder. Det er kanskje ikke det sunneste brødet, men til helgekos er det absolutt verdt å prøve!

Oppskriften har jeg funnet i et ukeblad, oppskriftsheftene som følger med der er en gullgruve! Kjøper innimellom bladene kun for å få heftene og evt oppskrifter inni, og så donerer jeg bladene videre til de som vil ha. 

Dagens var altså urtebrød, en lys gjærdeig som er smurt med urtesmør og rullet sammen som en rullekake. Fremgangsmåten er faktisk akkurat lik som når man lager kanelsnurrer. Veldig enkelt og veldig godt! 

Begynn med deigen. Her har jeg blandet i litt annet mel enn det som sto i oppskrifen, men fortsatt laget et lyst brød.. Husk at du kan blande i det du ønsker av mel, så  lenge minst halvparten er vanlig hvetemel.

Du trenger:

5 dl melk
50 g smør
50 g gjær
1 ts salt
2 dl emmet (grovmel)
11-12 dl hvetemel
egg til pensling 

Smelt smøret i melken og varm til ca 37 grader. Smuldre gjæren i en bolle og ha melkeblandingen oppi - rør til gjæren har løst seg. Ha i salt, og evt grovmel. Spe på med hvetemel til du får en smidig deig som ikke henger fast i fingrene. Sett til heving i 40-50 min.

Mens deigen hever kan du lage kryddersmøret. Jeg har lage det på slump, men kan skrive inn oppskriften:

75 g mykt smør (meierismør)
1 dl hakkede urter

Rør sammen. Her brukte jeg oregano, persille og basilikum.
Jeg tilsatte også litt tørket hvitløk. Unngikk å bruke frisk ettersom den er såpass sterk at den ville dominert de andre smakene.  La smøret stå på benken til du skal bruke det. 

Når deigen er ferdig hevet deler du den i to, og kjevler hver bit ut til et rektangel. Husk at deigen trenger ikke å kjevles tynn, den kan godt være et par cm tykk, eller mer, om du foretrekker det. Nå smører du på urtesmør i et godt lag, før du ruller det hele sammen. Vær raus! La det være en liten kant igjen ytterst (den du ruller mot) som kan "lime" igjen brødet. Legg brødene på skjøten på en bakeplate og sett til etterheving. 

Før de skal i ovnen skal brødene pensles med egg. Dryss gjerne litt valmuefrø, sesamfrø eller lignende på toppen. Du kan også snitte brødet hvis du ønsker det. Min kniv var for sløv og dermed ser det bare ut som en tynn stripe i skorpen. Ikke vellykket.

Stek så på 200 grader i 30-40 min.

Nytes aller best varmt fra ovnen, men er også veldig godt kaldt, med en god smak av urter, og saftig fra smøret og melken. Nydelig! Husk at hvis du har kryddersmør til overs er dette helt smaskens å bruke på brødskivene :) 

Ha på godt pålegg, og kos deg :) 

God lunsj :)

Pasta med kjøtt, pølser, piccolotomater og feta, med varme rundstykker og hjemmelaget hvitløkssmør

Kraftkost med andre ord. Dette er en skikkelig restemiddag, og veldig enkelt å lage. Perfekt etter en lang dag på jobb. Jeg vil bare vise at man kan fint lage masse godt ut av restemat også! 

Pasta kokte jeg ved siden av. I kjøleskapet fant jeg noen grillpølser fra bålgrilling forrige helg, resten av fetaosten fra salaten i går, ekstra piccolotomater fra samme måltid, og en kjøttdeig. I brødskuffen fant jeg noen halvstekte rundstykker som mannen hadde kjøpt. Disse havnet i ovnen. 

Brun kjøttdeigen og ha i grillpølsene, skjært i biter. La dette surre på svak varme. Krydre med det du liker, jeg brukte salt, pepper og koriander (også en rest fra i går), samt en dæsj HP-saus og litt ketchup, bare for å få litt smak.
Skyll piccolotomatene og del de i to. Det blir ingen tomatsaus av dette, bare varme tomater sammen med det stekte kjøttet. Veldig godt, og veldig saftig. Skru av platen og ha i tomatene. Rør litt rundt - forsiktig - og la det hele stå på den avskrudde platen til resten av maten er ferdig.  

For å lage hvitløkssmør trenger du tre ting: meierismør, persille og hvitløk. Persille har en kjempefin egenskap, den trekker nemlig fram smaken av hvitløken! Så hvis du har i litt persille når du bruker hvitløk i maten, så kommer smaken enda bedre fram. 

Ta en god klatt med mykt meierismør i en bolle. Beregn ca hvor mye hver person bruker, og så tar du en god dæsj til. For det går gjerne litt ekstra når man lager hvitløkssmør. Skrell to-tre hvitløksfedd (avhengig av hvor mange du lager til - jeg brukte to små fedd til to voksne personer) og press oppi smøret. Ikke ta med det som ligger igjen i pressen, det vil bare bli en stor hvitløksklump. Rør det sammen og finhakk litt persille som røres inn til slutt. Ferdig! 

Husk at det kan være en fordel å smake seg fram når du lager hvitløkssmør. Man er så forskjellig på hvor sterk smak man liker, og selv om jeg bruker to fedd, kan det hende andre vil bruke fire. Eller et halvt. Så, til syvende og sist, finn det som passer deg. 

Ferdig hvitløkssmør... Mmmmmm...

Når pastaen er ferdig kokt helles vannet av, og du kan ha i enten en dæsj olje, eller en klatt med hvitløkssmør. Det kommer vel ikke som noen bombe at jeg anbefaler det siste ;) Ta rundstykkene ut av ovnen og del de (husk grytevott!).
Ha fetaosten, samt litt olje, i gryta med kjøttet, og rør det litt inn. Server med en gang, så ikke osten smelter. 

Nyt! Her er mange smaker i skjønn forening, fra salt, til søtt og litt syrlig. For ikke å snakke om et smaskens hvitløkssmør, som passer kjempegodt til (og i) :) 

Ovnsbakt crispy kyllingfilet fylt med mozzarella og servert med honey mustard dressing og urtesurret ris

Her sa jo tittelen det meste. Men like fullt, dette er en saftig og sprø middag med mange gode smaker! Og det beste av alt er at det ikke trenger å friteres for å bli sprøtt og godt.

Originaloppskriften kommer fra weight watchers, men jeg har endret den litt etter mine egne ønsker, og laget en honey mustard dressing etter oppskrift fra Friday's. Veldig enkel, og veldig god :) 

Du kan jo begynne med å lage denne, siden den skal brukes flere steder. 

Honey mustard dressing:

4 ss sennep (jeg brukte dijonsennep og hadde da i kun to gode spiseskjeer)
4 ss flytende honning
1 ss hvitvinseddik (kan sløyfes)
1,2 dl majones
1,2 dl rømme

Bland alt sammen og sett kjølig til du skal bruke den.

Så til selve kyllingen. Her trenger du: 

1 kyllingfilet per person
honey mustard dressing
1 sjalottløk, evt 1/2 vanlig løk
salt og pepper
litt chilipulver (ca 1/4 ts)
corn flakes - ca 1/2 kopp per filet
fersk mozzarella  - en drøy halvcentimeter tykk skive per filet 

Til denne retten skal jeg ha litt flere ingredienser i dressingen og tilsetter en finhakket løk, litt salt, litt pepper og en liten dæsj chili (jeg gjorde dette mens jeg laget dressingen, som du ser på bildet over). Del opp dressingen i to boller, med litt mer i den ene ca 2/3 og 1/3. Bollen med minst i setter du i kjøleskapet - denne skal serveres sammen med den ferdige maten.

I en annen bolle knuser du corn flakes. Jeg bruker bare nevene og knuser til ønsket størrelse.

Så til kyllingen. Her snitter jeg opp langsiden av filetene et stykke og huler ut innover med en skarp kniv så jeg får en lomme til å putte mozzarellaen i. Pass på at du har minst 1/2 cm igjen til kanten av fileten. Det er bedre å skjære for lite enn for mye, for å hindre at innholdet kan renne ut. Fyll med mozzarella, brett åpningen sammen og fest med tannpirkere. Tannpirkerne kan stilles sånn at åpningen står litt opp fra underlaget.

Etter de er ferdig fylt legges filetene en og en i dressingen. Vend godt rundt så hele blir dekket, og legg deretter oppi cornflakesbollen. Dekk hele fileten med cornflakes og legg så i en ildfast form. Gjenta med alle filetene. 

Ovnen skal stå på 220 grader, og kyllingfiletene skal steke i ca 30 min til de ikke lenger er rosa inni. Skjær et snitt i den mest kjøttfulle delen for å se, dersom du er usikker. Jeg senket temperaturen på ovnen etter ca 20 min til 150 grader, for da begynte filetene å bli ganske så brune på toppen. 

Mens filetene steker setter du over vann til ris og koker denne til den er ferdig. For å lage urtestekt ris trenger du: 

ferdigkokt ris - beregn mengde ut i fra hvor mange som skal spise
litt nøytral olje, nok til at ikke risen klistrer seg sammen
en god neve frisk kruspersille og koriander 

Ha oljen oppi risen mens den er i gryta (pass på at det ikke er mer vann igjen) og la det surre litt på lav varme mens du rører. Finhakk urtene og ha de oppi, og la alt stå på svak varme og godgjøre seg til resten av måltidet er ferdig. 

Til sist lagde jeg en enkel tomatsalat: 

en pakke piccolotomater
1/2 rødløk
1/2 pakke fetaost (ca 3-4 ss), med litt av oljen

Tomatene skylles og deles i to. Ha i en bolle. Rødløken finhakkes og strøs over tomatene. Ha i fetaost til du synes det er nok, jeg brukte ca 4 toppede spiseskjeer, sammen med litt av oljen, og vendte det inn så alt ble dekket. Dryss litt finhakket persille og koriander over. Sett kjølig til det skal serveres. 

Så. Når kyllingfiletene er ferdige tas de ut av ovnen og serveres på tallerken sammen med ris, salat og litt dressing. Husk å ta ut tannpirkerne! Vær obs på at cornflakestoppingen ikke sitter godt fast, ettersom dressingen ikke stivner under steking. Til neste gang vil jeg eksperimentere med en dipping som stivner på fileten i ovnen og som gjør at crunchen sitter fast når man skal spise. 

Ut over det er det ingenting å si på smaken, det var en nydelig, søtlig smak av kyllingen, med en frisk smak av persille og den litt spesielle koriandersmaken fra risen, samt det litt skarpe og syrlige i tomatsalaten. Alt i alt en perfekt kombinasjon! Nydelig var det. Osten hadde smeltet og hang i lange tråder når vi dro biter fra hverandre, og ga en god og mild rundhet til fileten. Et veldig vellykket måltid, om jeg får si det selv :) 

Marengs - en enkel og god søtsak

I dag har det vært aktivitet uten stans på kjøkkenet. To eplepaier, pizza og to brett med marengs er unnagjort. Nå har jeg tatt kvelden med god samvittighet. 

Eplepaiene er laget til jobben, og jeg håper de faller i smak! Pizza ble en hit hos store og små da broren til mannen med familie kom på besøk, og nå lurer jeg litt på hvem som skal få marengs. Etter paiene ble jeg sittende igjen med masse eggehviter, og da er det enkleste og greieste å lage marengs. 

Marengs, er en lett, luftig og søt liten nytelse. Perfekt til kaffen, eller som en liten søtsnack når man har lyst på noe godt. Vanligvis lager jeg marengs med sukrin og stevia, men i dag har jeg laget med sukker, ettersom jeg har planer om å gi de bort til noen som vil ha. Marengs med sukrin og stevia blir mye lettere og luftigere enn tradisjonelle marengs, og er nesten som skum som smelter på tungen. Veldig godt, synes jeg, men det er delte meninger om det, og mange liker absolutt de tradisjonelle best. 

Marengs inneholder egentlig bare to ting: eggehviter og sukker. Det viktige å tenke på med marengs er at alt utstyret er rent og helt uten fett, og at det ikke finnes spor av eggeplomme i hvitene. Da får du nemlig ikke til å piske eggehvitene stive.

I dag har jeg brukt:

6 eggehviter
2,5 dl sukker

Pisk eggehvitene til de skummer og begynner å bli hvite. Ha så i sukkeret en spiseskje om gangen. Da forhindrer du at det blir liggende sukker på bunnen av bollen som ikke blandes med resten av massen. Pisk til du får hvite, seige topper. Når du løfter vispen skal det stå igjen spisser i bollen. Ideelt sett skal du kunne snu bollen på hodet uten at noe av marengsrøren faller ut. Men du kan også teste med fingrene. Ta litt marengs på tommelen og dypp pekefingeren bortpå. Dra fingrene litt fra hverandre. Du skal da kunne dra marengsen ut som en tråd mellom fingrene. 

Når marengsen er ferdig pisken kan du velge om du vil farge hele eller deler av røren. Bruk i så fall gelefarger, som ikke gir fuktighet til marengsen. Jeg farget halve massen blå og lot den andre være hvit. Så lagde jeg tofargete marengstopper med sprøytepose og stor stjernetip.

Du kan også sette marengsen i topper på bakeplater med to spiseskjeer. Det er alt etter smak, egentlig. Marengs kan varieres til det uendelige både i farge og form. Essenser kan tilsettes for smak, som f.eks vanilije, karamell, sjokolade, bærsmaker o.l. Marengs er egentlig en veldig takknemlig dessert :)

Når du har fått marengsen som du vil ha den setter du brettene inn i ovnen på 100 grader og lar de steke i 1 time. Og her kommer trikset. Når timen er gått skrur du av ovnen og lar margensene stå der til ovnen er kald. Lager du om kvelden, sånn som jeg, så la de enkelt og greit stå over natta, og ta de ut dagen etterpå. Da får du de fine og crispy utenpå, og seige og gode inni. Mmmm :) 

Oppbevar i tett boks, da er de holdbare i ukesvis. 

Føler jeg skriver dette mye på bloggen, men: Mmmmmmm... 

Farmors kakao

Dette er ingen slankekakao, og ikke noe jeg serverer ofte. Men noen dager er det rett og slett bare dagen for å servere ordentlig god, fyldig kakao. Som i dag, en god påskedag, etter masse lek og aking ute, og med nybakte boller til. Farmor lagde aldri kakao etter mål, og det gjør ikke jeg heller. Det eneste vi har å gå etter er ca en liter melk. Men det kan noen ganger bli  mindre, og andre ganger mer, alt ettersom mengder av det andre. Derfor er det viktig å smake underveis, så du vet at kakaoen får rett smak til den er ferdig. 

Du trenger: 

1 liter H-melk
Kakaopulver (regia drikkekakao eller annet rent kakaopulver)
Sukker eller annen søtning etter smak
Vaniljesukker eller vaniljeessens
Litt fløte
1 god ss meierismør

I tillegg har jeg i en halv plate mørk sjokolade (70% kakao).  

Ha kakaopulver og søtt i en gryte (begynn snilt med kakaoen, gjerne med kun en spisekje eller to, husk at det er ganske kraftig på smak). Ha litt av melken i og visp det sammen til en grøtete masse. Spe litt og litt med melk mens du visper til du har hatt i ca halvparten, da kan du helle oppi resten og røre det sammen.

Begynner å spe med melk og rører det hele tiden sammen.

Sett så på platen, og la det koke opp mens du rører. Smak til underveis om du skal ha i mer kakao eller mer søtning. Husk at du også skal ha i sjokolade etterhvert, så det er greit å lage den litt svak. Det vil ikke klumpe seg så lenge du bruker visp og ikke sleiv til å røre det ut.

Når kakaoen begynner å bli varm kan du brekke opp sjokoladen og ha den i. (Er det barn som skal drikke kakaoen kan du evt bruke lys sjokolade eller melkesjokolade for en mildere variant. Eller også kutte den ut helt. ) Visp til sjokoladen har smeltet helt og blandet seg med resten. Nå kan du smake igjen. Er kakaoen for kraftig har du oppi en dæsj med fløte. Da blir den straks fyldigere og samtidig mildere på smak. 

La kakaoen koke opp til den småbobler. Da skrur du av platen og lar den roe seg. Ha i en god spiseskje med meierismør og rør det inn til alt er smeltet. Ta gryta av platen og la den så stå og kjøle seg litt. Husk å sette på lokk, da unngår du snerk på kakaoen! 

Nærmer seg kokepunktet, ooog.... der!

Hos oss er kakaoen ikke fullkommen med mindre den har krem på seg. Pisk opp kremfløte med litt vaniljeessens (evt vaniljesukker) og litt søtt (smak til). Pisk til den såvidt danner topper og er såkalt bløt krem. Den skal ikke bli helt stivpisket, med andre ord, da er den aller best i kakaoen. 

Bløt krem er aller best til kakao!

Server til sjokoladefantaster!

Anbefales sammen med nybakte boller :)  Jeg har alltid lært at kakao skal serveres i mugge, og den tradisjonen har jeg videreført til min familie. Ikke vet jeg hvorfor, men det har nå blitt sånn, og jeg synes det er koselig å kunne viderebringe til mine barn. 

Klart for kosestund!

Boller med marsipan

Jeg har funnet verdens beste bolleoppskrift. Og det var - ikke uventet - i et ukeblad. Det ukebladene serverer av gjærbakst kan etter min mening sjelden bli bedre. Selvsagt kan man tilsette fyll og ting som man ønsker, og bytte ut enkelte ingredienser med andre tilsvarende, men grunndeigene er som regel bunnsolide.  

I dag skal vi lage boller, siden det er masse snø ute, sola skinner i det fjerne, og det er god påskestemning i heimen. Junior sover akkurat nå, så jeg setter deigen, og så lager vi boller sammen når han våkner. Han elsker å bake, og elter deig som en profesjonell. I tillegg er han smakssjef, en jobb jeg tror han trives godt med ;) 

Flere og flere bruker tørrgjær når de baker, og det funker jo bra. Jeg sverger likevel til fersk gjær når jeg kan, og hvis jeg bruker tørrgjær så løser jeg den i væske på samme måte som med fersk gjær, rett og slett fordi jeg synes deigen hever bedre da. 

Til bolledeigen trenger du: 

500 g hvetemel
100 g smør
50 g gjær
3,5 dl melk
100 sukker (jeg bytter ut med annen søtning - bjørkesøt, sukrin og stevia)
1/2 ts salt
1/2 ts kardemomme
1/2 ts vaniljepulver
1/2 ts bakepulver

200 g marsipan (husk at når du har marsipan i bollene kan du med fordel redusere sukkermengden med ca halvparten, hvis ikke blir det veldig søtt)
egg til pensling (kan sløyfes)

Smelte smøret i en gryte. Ta gryten av platen og tilsett melken - la det stå til det er ca 37 grader. Smuldre gjæren i en bolle og hell over melkeblandingen (om du bruker tørrgjær ha melkeblandingen i bollen først og rør så gjæren inn etterpå). Ha i salt, kardemome, vanilje og sukker eller søtning og rør det raskt inn. Ha i nesten alt melet og elt det sammen til en deig. Spe på med mel til du har en smidig og fin deig som ikke klisser. 

Sett til heving i en time, eller til den har doblet størrelse. Husk at lang nok hevetid er viktig for å få gode boller! Det gjelder å ikke ha dårlig tid, både på for- og etterheving, så bollene får muligheten til å bli store og luftige. 

Når deigen er ferdig hevet har du den ut på melet bakebord og deler den opp i emner. Nå kan du tilsette marsipanen, på to måter. Enten skjære den i små terninger og elte inn i deigen, eller trille ferdige boller og ha en klump marsipan i en fordypning på toppen. Jeg foretrekker den første metoden, for den gir samme opplevelsen som f.eks en sjokoladebolle. Man finner stadig små skatter etterhvert som man spiser bollen, fremfor å ha en god søtklump på toppen - som en skolebolle, og så bare tørr, kjedelig bolle rundt. Men dette er en smakssak, og begge deler er veldig godt. 

Så, jeg skjærer opp marsipanen i terninger og elter den inn i deigen før jeg deler den i emner. Trill så boller og sett de på et stekebrett. La de etterheve en halvtimes tid, så de får bli store og gode. Jeg synes etterhevingen er det viktiste leddet for å få gode og luftige boller! Her er det veldig lett å bli utålmodig og sette bollene i ovnene for tidlig, men da vil de bli mer kompakte og harde. Hold ut! 

Ikke alle som ble heeelt runde, men jeg fikk litt hjelp av junior. Dette var jo et samarbeidsprosjekt!

Pensle med egg og stek i ovnen på 225 grader i 10-20 min. Steketiden avhenger av hvor store du lager bollene. Mine er som regel ganske så store og jeg har de inni ovnen i 20-25 min. 

Ta de ut når de er ferdig stekte og legg på rist til avkjøling.

Serveres aller best lune, til en kopp kaffe eller kakao :) 

Marsipanen på utsiden vil bli brun og nesten ekstra god synes jeg. Inni vil den være 

små dråper av himmelsk nytelse for marsipanelskere :) 

Aller best er nystekte boller sammen med farmors kakao! 

Biffsnadder - en god, gammel klassiker med en personlig vri

I dag har eplepaien fått bein å gå på, den lille biten som var igjen etter tidenes fråtsing i går kveld :) I dag blir det enkel kveldskos for mannen og meg. Junior har fått en god spinat- og skinkeomelett til middag, ettersom han ikke spiser biffkjøtt. Og så er det litt kos med romantisk middag for to, stearinlys og litt alenetid etter godgutten er i seng. Han har entret sin beste trassalder nå, og det kan være en og annen prøvelse innimellom moroa. 

Biffsnadder var vel "nasjonalretten" før tacoen, og fortsatt er det mange som sverger til denne retten til middagskos. Og det er i grunnen veldig godt synes jeg, når jeg får sette mitt eget personlige preg på det ;) 

Den klassiske biffsnadderen består av kjøtt, løk, paprika og sjampinjong, toppet med bernaisesaus. Personlig er jeg ikke så glad i bernaise, men har til anledningen gått til anskaffelse av en pose (!) bare fordi det liksom hører med til retten.

Biffsnadder lages enkelt ved å skjære kjøtt i passende terninger, paprika i skiver og sopp og løk i båter. Fres alt sammen til kjøttet er ferdigstekt og server med pommes frites og bernaisesaus. 

Vel, det var den klassiske retten. Jeg gjør et par endringer. For det første så bytter vi ut pommes frites med hvitløksstekte poteter. Dette er mannens spesialitet og er kort sagt poteter hakket i små terninger og stekt i masse olje med masse hvitløk, salt og pepper. Nammenam, og en perfekt snacks til god mat :) 

For det andre så bytter jeg ut paprikaen med hakkede urter. Jeg liker ikke paprika, og synes urter setter mye bedre smak på kjøtt og sopp enn paprika gjør. Og til slutt så har jeg i litt fetaost for å gi retten en ekstra smak. Bernaise ble både mannen og jeg til slutt enige om at vi ikke ville ha, så posen får stå i skapet og vente på en mulig annen anledning. 

Okay, det lønner seg å begynne med potetene. 

Her trenger du:

Poteter, ca 1,5 per person, avhengig av størrelse (jeg brukte 1,5 stor potet per pers)
Solsikkeolje
1/2 hvitløk (altså 4-5 fedd)
salt og pepper

Vask og evt skrell potetene. Jeg skreller aldri potetene med mindre jeg må. Jeg synes det er knallgodt, særlig på stekte poteter, at skallet  får være med og sette smak på retten. Skjær potetene i staver eller terninger i ønsket størrelse. Husk at størrelsen påvirker steketiden.

Ha godt med olje i en dyp panne eller gryte. Og da mener jeg at oljen skal stå ca 1/2 cm over bunnen. Oppi oljen presser du hvitløken. Varm så herligheten opp til det begynner å frese rundt løken. Bruk høy varme på komfyren. Ha så i poteter, salt og pepper. La det frese litt på høy varme, før du skrur det ned på middels og setter på et lokk. Husk å røre litt innimellom, så alt blir jevnt stekt. Når potetene er gjennomstekte tar du lokket av og skrur opp varmen igjen. La det frese seg godt opp, og vend ofte med en stekespade så de ikke klistrer seg for mye sammen. Ikke rør, for da blir det fort mos, ettersom potetene nå er møre. Når potetene får en god stekeskorpe er de ferdige. 

Så selve biffsnadderet. Her trenger du:

Biffkjøtt, ca 200 gram per person
1/2-1 løk
Sjampinjonger
Urter og krydder etter smak
salt og pepper
Fetaost

Begynn med sjampinjongene. Skjær de opp i terninger og stek i smør til de har fått en liten stekeskorpe. Underveis hakker du opp urter og har oppi, evt krydrer med det du ønsker. Jeg brukte oregano og basilikum, siden jeg synes det gjør seg veldig godt sammen med hvitløk. Når det er ferdig stekt har du det i en bolle og setter det til siden. 

Biffen skjæres i terninger. Hakk løken i biter og blank litt i smør før du har i kjøttet. Krydre med salt og pepper. La det surre til biffen er gjennomstekt. Krydre med det du ønsker. Jeg hadde oppi tørket chili. På slutten tilsetter du sjampinjongene og rører alt sammen. Skru av varmen og la det trekke litt sammen. Tilsett fetaost på slutten, rett før du tar pannen av platen. 

Anrett på tallerken, sammen med potetene, og server som lørdagssnacks med en kald pils :) 

Kos deg og ha en fin kveld :)

Eplepai, skikkelig, ordentlig amerikansk eplepai :)

Fredag, og endelig helg :) Det vil si at det er lov med noe ekstra godt i dag! Så i dag blir det et forsøk på pai som dessert. Jeg holder på å lage en amerikansk type eplepai, den står i ovnen mens jeg skriver. Bare for å si det, det lukter herlig her! En nydelig duft av eple og kanel som brer seg i stua og kjøkkenet. Kan ikke annet enn å glede meg! 

Den tradisjonelle eplekaken blir fort for tørr for meg, og til tider for søt. Så nå vil jeg eksperimentere litt med den paien jeg alltid har misunt eplekjekke amerikanere på tv. Jeg håper virkelig den svarer til forventningene! Så langt ser (og lukter) det veldig lovende ut :) Jeg lærte meg også et lite triks, nemlig å dekke paiformen med bakepapir før paideigen has oppi. Da kan man enkelt og greit løfte hele paien ut av formen når den er ferdig stekt. Genialt! 

For å komme til oppskriften. Denne gangen har jeg brukt vanlig sukker, ettersom jeg skal ha den neste med meg på jobb, dersom denne blir vellykket, og da lager jeg den "old style" nå, så får jeg heller eksperimentere med annen søtning senere. 

Til bunnen trenger du: 

5 dl hvetemel
1/2 dl melis
185 g smør
2 eggeplommer
2 ss kaldt vann

Mel, melis og smør smuldres, enten med hendene eller i kjøkkenmaskin. Tilsett så egg og vann og kjør det raskt sammen til en deig.

Del deigen i to deler, den ene litt større enn den andre. Legg den lille i kjøleskapet og trykk den andre ut i en paiform dekket med bakepapir. Sett hele paiformen i kjøleskapet mens du lager fyllet. 

Fyll:

5 mellomstore epler
1,5 dl sukker
2 ss vann
1 ts kanel
1/2 ts malt muskat
30 g smør

Eplene skrelles og deles i biter. Jeg brukte en epledeler, da fikk jeg ut kjernehuset og delte i båter på en gang. Hakket så båtene i mindre biter igjen. Ha eplene i en kjele, sammen med sukker, vann, kanel og muskat. Kok det opp, og la det koke til eplene er møre, rundt 20 minutter avhengig av hvor store eplebiter du har. I mellomtiden setter du ovnen på 200 grader, og lar den varme seg opp. 

Når det er ferdig kokt drar du kjelen av platen og rører inn smøret. La fyllet stå og kjøle seg, mens du setter paibunnen inn i ovnen og forsteker den i 10 minutter. Nå kan du ta ut den lille biten med paideig fra kjøleskapet og kjevle den ut. Enten kan du lage et tett lokk, eller du kan lage striper i et rutemønster. Jeg valgte det siste, og kjevlet ut en avlang bit som jeg delte opp i striper. La så hele bakepapiret i kjøleskapet for å la det stivne litt, så det skulle bli lettere å løsne stripene fra papiret og legge de på paien. Når fyllet har kjølt seg litt kan du kjøre det lett i en stavmikser, men ha gjerne igjen noen biter.

Ta paibunnen ut og ha i fyllet. Legg stripene oppå toppen og sett hele paien i ovnen. Stek den i 10 min på 200 grader, og senk så temperaturen til 180. La den steke til den er ferdig, ca 20 minutter. 

Klar for paiglade mennesker!

La den stå og kjøle seg så lenge du klarer, og nyyyyt den så til siste bit! Del med de du er glad i, om det er noe igjen :) Mannen i huset sank ned i sofaen med et "Herreguuuuuud" etter første bit. Godt tegn, tenkte jeg og tok en smakebit. Herregud indeed. Vel, jeg liker ikke å skryte av meg selv, men dette må være omtrent det beste jeg har laget noen gang. Faktisk, det eneste uttrykket jeg har for dette er... Vel jeg sier som Homer Simpson: "Gaaaaaaaaaahhhhhhhhhh...." *drool*

Prøv selv, da vel! 

Nok en gang: Gaaaaah....