Verdens enkleste muffins

I dag har jeg laget muffins på gammelmetoden, med andre ord for hånd. Kun bolle og håndvisp, og det var herlig enkelt og godt å jobbe litt. Overraskende raskt gikk det også, og jeg fikk ros for at muffinsene var så luftige, og samtidig saftige. Tror jammen jeg skal fortsette med dette, det var lenge siden sist, og en veldig positiv opplevelse. Lite oppvask ble det og ;)

Enklere blir det ikke! Pynt etter ønske - eller la være. 

De smaker kjempegodt som de er.

Oppskriften er såre enkel, og det er rom for å tilsette stort sett alt du vil av smaker. Siden det er høst følte jeg for litt fylde og varme i muffinsene mine, og hadde i 2 ts kanel og 2 ss rømme. Det var kjempegodt! Men her kan man som sagt variere i det uendelige alt ettersom smak og humør.

Grunnoppskriften er som følger og gir ca 12-14 muffins:
100 g smør, romtemperert
2 dl sukker
2 egg
4 dl hvetemel
2 ts bakepulver
1 ts vanilje (-sukker/ -essens eller -pulver)
1,5 dl melk

Smør og sukker vispes sammen. Tilsett eggene ett og ett og visp inn mellom hver gang. Bland det tørre sammen og sikt i blandingen. Ha i melken til slutt og visp inn.

 

 Dette gir armmuskler!

Voila!


Ha i muffinsformer og stek på 175 grader i ca 15 min. De trenger ikke bli brune på toppen, men kjenn at det har blitt en fast skorpe.

Veldig gode på smak, og saftige! Gode med pynt, men spis de gjerne som de er.

Jeg har som sagt tilsatt kanel og rømme i dag, og det gjorde muffinsene ekstra saftige og gode, med en god smak av høst :) Ekstra godt med frisk kremostglasur og en epleskive til pynt! Jeg var tom for kremost, så det ble ingen glasur på mine i dag. Likevel falt de i smak hos kaffegjestene, og det er koselig!
Jeg byttet også ut 1,5 dl av sukkeret med palmesukker, bjørkesøt og stevia. Dvs at mine inneholdt bare 0,5 dl sukker, og det er jeg fornøyd med! Søte og gode ble de likevel :)

Vil du ha sjokolademuffins kan du vispe inn kakaopulver, eller hakket sjokolade for sjokoladebiter. Prøv revet appelsinskall i (husk å bruke økologiske appelsiner til dette), eller eplebiter. Det er virkelig bare fantasien som setter grenser for hva man kan bruke i muffins.

Mammas banan- og klimuffins

Dette er helsemuffins! Og de er kjempegode i tillegg, et lite måltid i seg selv. Det beste av alt er at det er en kjempefin måte å bli kvitt de bananene man har liggende som er litt bløte og brune og ser veldig lite appetittvekkende ut 

Mamma fikk denne oppskriften av sin mamma, og derfra er opphavet ukjent, så dette er en aldri så liten familiehemmelighet, velger jeg å tro. At jeg nå legger den ut på bloggen er forhåpentligvis godkjent, for en sånn godsak må nesten deles med verden. Jeg har fortsatt gode minner fra barndommen da jeg fikk servert lune, ferske klimuffins på besøk hos mommo :) 

I dag skal jeg servere de med rått jordbæsyltetøy, eller rørte jordbær som det også heter, kun med naturlig søtning.  Dette er muffins med tyggemotstand som er bra for fordøyelsen, og som kan nytes til en kopp kaffe med god samvittighet :)

Oppskriften gir 12 muffins og er som følger: 

5 dl havrekli
4 ss brunt sukker (jeg byttet ut sukkeret med 2 ss sukrin og ca 1/4 ts steviapulver, bare for å gjøre de enda litt sunnere)
4 ss finhakkede valnøtter
1 ss bakepulver
3 dl melk
2 eggehviter
2 ss nøytral olje
2 godt modne bananer (kan godt være sorte i skallet! Jo mer moden, jo mer søtsmak)

Enkelt og greit: Bland det tørre i en bolle.

Jeg bruker en stavmikser til å hakke valnøttene. Det fulgte med en "hakker" som jeg er veldig glad i, men den maler nøttene nesten litt for fint. Hvis du liker litt nøttebiter er det aller best å hakke de med kniv.

Før og etter hakking

Tilsett melken og oljen og rør inn. Nå ser det egentig ut som en lite appetittelig frokostblanding, og minner ikke mye om en kakerøre i det hele tatt. Så tilsetter du eggehvitene, og da bindes hele røra sammen og blir mer jevn og seig. 

Bananene kan med fordel moses med gaffel i en skål for seg før de blandes i resten av røra. Jeg fant ut at så godt som alle mine boller sto i oppvaskmaskinen som var i full sving, så da puttet jeg de rett i røra og moste de inn der med en gaffel. Fungerte kjempebra det også :)

Siden dette er en såpass enkel "rør og hell"-røre så blander jeg ikke inn kjøkkenmaskinen her. Jeg rører det bare sammen i en vanlig bolle med en sleiv. Plutselig føler jeg meg både gammeldags og rustikk, på en god måte :) Baking sånn det var ment å gjøres! Røra kan med fordel få stå i 10 til 15 min, så blir den fastere. 

Klart til fylling! Husk å spraye på litt formfett før røra has i.

Her bruker jeg kun metallformen min når jeg fyller i røre, og ikke papirformer. Røra blir ganske tung, og det er en del fuktighet i mufifnsene når de er ferdig stekt, så det kan hende papirformene rett og slett løsner eller blir ødelagg. Men for de som er interessert er det kanskje verdt et forsøk. Gi gjerne tilbakemelding på hvordan det går!

Stekeklart :)

Ifølge oppskriften skal muffinsene stekes på 225 grader i nøyaktig 17 minutter, men det avhenger nå av ovnen man har. Jeg har alltid stekt etter den oppskriften, og det har fungert for meg, så  det fortsetter jeg med :) Muffinsene skal i alle fall ikke bli tørre, men de skal bli faste. Når de kjennes faste ut på toppen, og gir litt motstand når du tar på de, er de ferdige og kan tas ut. De hever ikke under steking og vil bli kompakte, men med en veldig god smak av banan og valnøtt. Mmmm, det lukter nydelig på kjøkkenet nå :)

Ferdig!

La muffinsene hvile litt i formen så de får satt seg. Ellers er det stor sjanse for at de vil dette fra hverandre når du prøve å ta de ut av formen.

Hvis du har kan du med fordel ha i et par spiseskjeer kokosmel, eller en liten teskje fiberhusk, for så å la røra stå og svelle et kvarters tid. Da blir den fastere og mer medgjørlig, ettersom kokosmel og fiberhusk er med på å suge opp fuktighet og fungerer som tykningsmidler. Hvis ikke fungerer det like fint som jeg har beskrevet ovenfor :) 

I dag blir mine klimuffines servert med rørte jordbær fra tidligere i sommer. Vi kjøpte endel kurver med kjempegode og søte bær, og jeg kjente med en gang at disse ville jeg nyte utover høsten og vinteren, for å spare iltt på den gode sommerfølelsen. Samtidig hater jeg å bruke frysepulver og syltepulver. Så hva gjør man da? Jeg rotet litt i mine bakeskuffer og fant plutselig fiberhuskposen. Fiberhusk er finmalte skall fra psylliumfrø og er et 100% naturlig tykningsmiddel. Det gjør susen :) 

Mmmmm, sommer i en skål :)

Til to kurver jordbær brukte jeg da:

2 ss sukrin
ca 10 dråper stevia
1 liten ts fiberhusk

Ta hamsen av bærene og skyll de før de has i en stor bolle (helst i hardplast eller glass).  Bruk en stor forskjærskniv og begynne å skjære oppi bollen; dra kniven på tvers over bollen langsmed bunnen. Det blir mange kutt, men bærene blir da skjært i passelige biter uten at man mister noe av den gode saften. Husk at jo mer modne bærene er, jo søtere og saftigere er de, og mindre søtning behøves. 

Når bærene har blitt hakket litt has søtning og fiberhusk oppi. Hakk så videre. Nå kommer saftene virkelig ut av bærene. Fiberhusken gjør at det tykner og får konsistens som syltetøy. Jobb videre til du har fått passende biter, rør litt rundt og se om det er noen bær som har sneket seg unna kniven, desom du vil ha jevn størrelse på alle. Men det er en smakssak. 

Og nå kommer det viktigste: ta en teskje og smak på herligheten. Bare sånn kan du vite om du har hatt i nok søtning, litt lite eller for mye. Det kan være lurt å ha noen bær liggende på siden hvis det blir for søtt, men det er kanskje enda bedre å være heller litt restriktiv på søtningen i starten og så smake seg fram etterhvert. Jeg er ikke så glad i kjempesøtt syltetøy og er dermed mer gnien på søtningen. Jeg synes at bærsmaken skal komme mest fram, og at det søte bare blir en prikk over i'en som sprer glede til alle smaksløkene i etterkant. 

Når syltetøyet er ferdig rørt er det tid for den store smakstesten, sammen med mat. Jeg synes det er da man får virkelig smakt på det, og merke hvordan smakene passer sammen i forhold til hverandre. Mannen fikk teste en brødskive, og den forsvant på et blunk. "Er det mer?" var det første han sa. Jepp, godkjent :) 

Fiberhusken klarte også frysetesten med glans. Satte boksene i fryseren og tok opp én et par dager etterpå. Da det var ferdig tint hadde det en fin syltetøykonsistens og smakte akkurat like godt og friskt som nyrørt. Ho mor er veldig fornøyd! :D

Nyyydelig, og med verdens beste samvittighet :)

Eller en annen variant, med kanelkrem og eple:

Noe sunt til kaffekosen?

Appelsincupcakes med kremostglasur

I dag har det vært planleggingsdag i barnehagen, og junior har vært hjemme med meg. Ettersom jeg kjente bakekløen melde sin ankomst så tenkte jeg at det måtte være en super måte å få aktivisert oss begge på, ettersom været ikke var mye å skryte av. 

Og siden jeg har begynt min evigvarende søken etter sunn mat, så ville jeg helst slippe kaker med mye sukker i, så da laget jeg de like godt med bjørkesøt, stevia og sukrin. Naturlig søtt og godt :) 

Oppskriften fant jeg her for en stund siden. Jeg skrev den ned og har nå min godt brukte, fillete lapp som jeg elsker over alt på jord, og som blir hentet frem hver gang jeg skal lage cupcakes. De er nettopp SÅ gode. 

Jeg skriver ned originaloppskriften og setter i parentes endringene jeg har gjort. Oppskriften gir ca 20-24 cupcakes, avhengig av hvor store de er. 

Appelsincupcakes: 

150 gram mykt smør
3 dl sukker (jeg erstattet sukkeret med 2,5 dl bjørkesøt og ca 10 dråper stevia)
3 egg
7 dl hvetemel
1 ts bakepulver
1 liten ts kremortartari (brukes for å gi stabilitet til pisket eggehvite - altså at røra holder fasongen og ikke blir rennende. Kan sløyfes)
2,5 dl melk
1,5 dl appelsinjuice (her kan du også godt rive litt appelsinskall oppi, for kraftigere smak)

Egg og sukker vispes godt sammen. Tilsett smør og pisk til det får en jevn konsistens. Tilsett melken. Her vil røra skille seg og bli klumpete - det er helt greit!  

Mel, bakepulver og kremortartari blandes og siktes i røra i et par omganger. Nå skal det bli en glatt og fin, men ganske tykk røre. 

Appelsinjuicen tilsettes til slutt, og piskes inn til røra igjen er glatt og fin. 

Ha i muffinsformer og sett i ovnen på 200 grader i ca 15-20 min. Jeg ser mine muffins er større enn i originaloppskriften, for de må stå mellom 20 og 30 min. Kjenn lett på toppen av muffinsene mot slutten av steketiden om de er litt faste på toppen eller helt myke. De vil sprekke opp under steking, men senker seg når de kommer ut av ovnen igjen. 

Ettersom jeg steker i metallbrett har jeg bare mulighet til å steke 12 stk om gangen, og bruker derfor litt tid på denne oppskriften. Men det går veldig bra likevel, en kopp kaffe i mellomtiden, og litt pusling på kjøkkenet, så er det plutselig tid for å jobbe igjen. 

Her er ferdig resultat, avkjølt og klar for mumsing! 

Resultatet ble meget vellykket om jeg kan si det selv. En god og søt cupcake, meget saftig pga appelsinjuicen og med et lite hint av sitrus i smaken. Absolutt godkjent av stor og liten!

Men ettersom jeg er en notorisk kakepynter, så kan jeg ikke la sjansen gå fra meg til å prøve ut en ny, sukkerfri krem til mine eksperimentelle cupcakes. 

Bruker vanlig kremostglasur som grunnoppskrift, og akkurat her er jeg litt usikker på om det kan være sukker i kremosten, for det har jeg faktisk ikke sjekket.

Men glasuren ble som følger:

ca 300 g kremost av ønsket type og smak (jeg brukte philadelphia naturell, men tines mandarin og ananas er også god for en litt mer smakfull vri)
ca 2 gode ss mykt (usaltet) smør (jeg føler meg litt fram på øyemål og smak, men tror det er omtrentlig det jeg bruker. Også kalt en dæsj og en anelse)
1/2 ts vaniljepulver (vaniljesukker kan også brukes, men da blir glasuren ikke sukkerfri)
søtning etter smak : her brukte jeg ca 4 ss sukrinmelis og 12 dråper stevia 

Kremosten piskes til den blir kremaktig i konsistens, ca 30 sek. Smør has i og piskes inn i kremen til det blir en jevn blanding. Ha så i vanilje og søtning og pisk alt sammen til en jevn og god krem. Husk å skrape ned fra sidene i bollen så alt blir blandet. 

Kremen kan evt farges etter ønske, jeg hadde så lyst til å prøve dobbelfarging på kremen så jeg farget halvparten rosa med gelefarge fra Wilton, og lot den andre halvparten være hvit. 

Resultatet ble som følger (obs! Sukkerperlene er IKKE sukkerfrie - det kom jeg dessverre på etter jeg hadde pyntet)

Nam nam!

Og de smakte fantastisk godt :) Junior var meget fornøyd, han hadde fått være smakssjef under hele bakeprosessen, og kvalitetssjekket røre, cupcakes og glasur. 

Ettersom det ble så mange fant jeg ut at mannen i huset skulle få med overskuddet på jobb i morgen. Så får vi tatt en skikkelig test på om de er dugende til servering :) 

Håper på fornøyde kolleger ved lunsjen i morgen :)

Etterord: De ble meget godt mottatt på jobben :) Da anser jeg forsøket som en suksess!