Yoghurt

Yoghurt er noe de fleste liker, i en eller annen form og smak. Hvorfor ikke lage din helt egen, personlige yoghurt? Uten tilsetninger, med så mye eller lite sukker du ønsker, og med akkurat den smaken du liker?

Dette er supert å lage på kveldstid, så har du fersk, ferdig yoghurt til frokost. Mmmm!

Yoghurt med kiwi og nøtter - nammenam og supersunt!

Du skal i alle fall få oppskriften av meg nå, det hele er veldig, veldig enkelt.

5 dl melk
1 ss yoghurt naturell

Hvis du ønsker kan du tilsette litt søtt eller litt vanilje i melken, eller du kan smakssette yoghurten når den er ferdig.

Ha melken i en kasserolle. Varm opp nesten til kokepunktet, sånn at den står og syder. Her skal den stå og godgjøre seg i 20 minutter. Nå blir den mottagelig for melkesyrekulturen som er i yoghurten.

Sett så et lokk på kjelen og la den stå og avkjøle seg til melken er lunken. Da har du i yoghurten, og visper den forsiktig inn. Vær obs på at det kan ha svidd seg litt i bunnen, så du ikke skraper vispen nedi og risikerer brune flekker i yoghurten din.

Hvis du har dårlig tid kan du også gi melken et oppkok, og så la den kjøle seg ned. Det er uansett viktig at melken ikke er for varm når du har i yoghurten, så ikke melkesyrekulturen blir ødelagt.

Når det er ferdig vispet sammen pakker du gryte og lokk inn i et stort håndkle, et pledd eller en dyne, og setter det lunt i 6-8 timer, til yoghurten har blitt stiv.

Bruker du skummetmelk eller lettmelk bør yoghurten siles, for å få ut vannet. Ta en vanlig sil og sett et kaffefilter oppi. Hell så yoghurtmassen oppi og la den stå en stund til vannet har rent av.

Den ferdige yoghurten has på glass og oppbevares i kjøleskapet i 1-2 uker. Hvis den ikke blir spist opp først :)

Tips: Spar på en spiseskje yoghurt til neste gang du skal lage!

Ketchup

Alle har vi et forhold til ketchup. Noen liker alt, andre liker ingen. Andre igjen har én favoritt som blir brukt til alt. Men en ting er sikkert, å lage ketchup selv er like enkelt som å kjøpe det. Litt mer tidkrevende, men nok en gang er dette noe som er velsignet nok til å lage seg selv, mer eller mindre.

Du kan gjøre det så enkelt eller avansert som du vil. Den enkleste metoden bruker bokstomater og tomatpure, men det føler jeg blir litt for enkelt og litt juks, nesten.
Den rene, skikkelige metoden bruker friske tomater, og gir rom for mange spennende smaker. Det eneste som varierer litt mellom de to metodene er prisen og koketiden.

Tomaten er takknemlig å bruke i matlaging. En av grunnene til at det ikke er nødvendig å tilsette så mye i tomatbaserte produkter er at tomaten i seg selv er konserverende, og bidrar dermed til holdbarheten på produktet. Fascinerende.

Men dagens prosjekt er altså ketchup. Jeg skriver opp de to metodene jeg kjenner til, men den enkle har jeg altså ikke laget selv, kun lest om.

1: Ketchup laget på hermetiserte tomater:

1 boks hermetiserte tomater - hakket
1/2 løk - hakket
2 fedd hvitløk
3 ss olje
1/2 ts chilipulver
1/2 ts paprikapulver
1 knivsodd kanel
1 knivsodd allehånde
1 ss tomatpure
2 ss brunt sukker
3 ss eplecidereddik

Blank løken i oljen. Kjør tomatene i en blender til en glatt masse. Press hvitløken oppi den blankede løken, og la det surre litt mens du tilsetter krydderne og rører det inn.
Ha i tomater, tomatpure, sukker og eddik. La det koke opp og småputre i 50-60 min, til det tykner. Rør ofte, så det ikke svir seg. Kjør med stavmikser en gang til for å få en glatt saus. Kjøl ned og ha på egnet beholder.

2: Ketchup laget på friske tomater:

Dette er en stor oppskrift, men husk at den kan fint halveres! Ferdig produkt blir ca 1 kg ketchup. Altså nok til mange ketchupglade mennesker. Husk også at du kan variere med forskjellige typer tomater, blande, og gå bananas i tomathylla på butikker med godt utvalg. Nå er det flust med norskproduserte tomater av alle slag i butikkene, og det er en gyllen tid til å lage tomatbasert mat med friske tomater!

Du trenger:
2 kg tomater - hakket i små biter
1 løk - hakket
1/2 dl eplecidereddik
2-3 ss olje
3 fedd hvitløk
1 ss paprikapulver
1 ts pepper
1/2 ts cayennepepper (her lønner det seg å smake til litt etterhvert, avhengig av hvor kraftig krydder du har)
1/2 ss revet fersk ingefær
1/2-1 dl brunt sukker (avhengig av hvor søte tomatene er)
1 ss soyaolje

Først og fremst; hakk tomatene. Det er dette som er tidkrevende, og avhengig av om du bruker store eller små tomater, eller en blanding, så vil det ta deg noen minutter. Jeg bruker en blanding av forskjellige - i dag er det smakstomater, klasetomater og piccolotomater.

Finn fram en stor gryte. Blank løken i oljen - den skal ikke bli brun. Press hvitløken oppi og la det surre litt. Tilsett så eddiken og rør inn. La det stå et par minutter på svak varme mens du finner fram tomatene.
Ha de hakkede tomatene i gryten, sammen med krydderet, og rør alt sammen. Nå skal det få stå og småkoke på middels varme i 20-30 min. Husk å røre ofte, så ikke det setter seg fast i bunnen.

Når tomatene er gjennomkokt og møre, og det ligner veldig på en mistenkelig grøt oppi gryta, er tiden inne for å finne fram stavmikseren. Kjør alt til en glatt masse. Ha i sukkeret og rør det inn. Smak gjerne til litt underveis for å få rett smak. Husk bare at smakene setter seg mer jo lenger det får stå og koke - og at vi bare har nådd halvveis i koketiden.

Nå setter du gryta på platen igjen, og lar det koke videre i ca 20-30 min til. Du ser når det begynner å få rett konsistens. La det koke videre til du synes den ser bra ut. Husk at jo mer den reduseres, jo mer kommer smakene fram. Synes du at ketchupen aldri blir tykk nok kan du med fordel tilsette 1 ts fiberhusk for å tykne litt ekstra.

Når ketchupen er ferdig kokt finner du fram en sikt, og siler den gjennom. Da blir frø, skallrester og små biter av løk fjernet fra det ferdige produktet, og du får en glatt, nydelig ketchup. La den avkjøle seg i en bolle, før du har den på glass, flaske, eller hva du måtte ønske.

Det samme trikset kan brukes her, som på majonesen, nemlig ha den i en frysepose, lukk med poseklips og klipp et lite hull i det ene hjørnet. Voila! En praktisk sprøytepose som kan minskes med klipsen etterhvert som du bruker den, så du får med deg alt og alltid har trykk i posen.

Resultatet blir veldig, veldig bra. Tomatsmaken er framtredende og rik, og krydderne gir en veldig god helhet. Konsistensen blir litt mindre fast enn butikketchupen, og rødfargen vil variere med typen tomater du bruker. Men alt i alt virkelig en oppskrift jeg anbefaler å prøve :) Resultatet blir helt glatt, til tross for at den ser litt kornete ut på bildet.
Og - resultatet vil bli individuelt hver gang! Alle tomater er forskjellige, og du kan oppdage mange spennende smaker ved å prøve forskjellige typer. Ketchup er ikke lenger bare ketchup! :)

Til slutt: Oppbevar ketchupen kaldt. Den holder seg (i lufttett beholder) i to uker. Med andre ord, dette er ferskvare. Regner med den kan fryses også, i alle fall hvis du har fiberhusk i. Den fungerer som et bindemiddel og et frysepulver så ketchupen ikke blir rennende når den tines.

Calzone med feta og spinat

Det er et haraball på jobb for tiden, og jeg har ikke hatt verken tid eller overskudd til noe spennende matlaging de siste dagene. Men nå har jeg samlet inn både tid og inspirasjon så jeg kan få laget noe godt til middag i dag. I går lagde jeg en knallgod lasagne, men siden jeg allerede har skrevet om det så sparer jeg innleggene til noe nytt.

I dag er populært kalt restetorsdag, og i lys av det skal vi i dag ha resten av lasagnen fra i går. Men siden det ikke er så mye må jeg lage litt ved siden av. Helst grønnsaker, og enkelt. Så da ble det calzoner. Og ettersom jeg fortsatt er på jakt etter det ultimate feta- og spinatfyllet så prøver jeg igjen. Og jeg må si jeg kommer nærmere og nærmere for hver gang! Kanskje neste gang blir full klaff... 

Til 5 store calzoner trenger du: 

Pizzadeig
Fyll
Litt strøost 

Vi starter med pizzadeigen. Den er veldig enkel, og jeg bruker aldri mål, annet enn på vannet. Finn fram mel, 1/2 pk gjær, salt, olje og et litermål. 

Begynn med 3 dl lunkent vann og ha i miksebollen. Løs gjæren i dette (jeg gjør det både om jeg bruker fersk eller tørr gjær). Ha i ca 1/2 ts salt og bortimot et par ss olje og rør litt rundt. Ha så i mel litt etter litt og miks med eltekroken (eller rør med en sleiv) til deigen begynner å bli fast. Fortsett å tilsette mel til du ser at deigen slipper kantene i bollen, og den ikke lenger er klissete å ta på. Dekk bollen med et kjøkkenhåndkle og sett til heving. 

Jeg hadde i litt koriander, og blandet melet med emmer og byggmel for å få litt mer substans og grovhet i calzonen. Men her velger du selv om du vil ha i noe ekstra. Bare husk å putte det i før du har i hvetemelet.

Mens deigen hever lager du fyllet. 

Her trenger du:

En god bunt frisk spinat, evt 5-7 blokker med frossen spinat
1 boks hermetiske tomater, evt hjemmelaget tomatsaus laget av ca 5-6 tomater (uten løk)
3-4 fedd hvitløk
1/2 ts fiberhusk (kan sløyfes)
1 boks fetaost, med litt av oljen
litt strøost
litt chili eller tabascosaus
litt salt, pepper og oregano 

Finn fram en stor stekepanne eller gryte, med en god klatt smør oppi. Ha i spinaten og fres til den faller sammen, evt til den har tint og kokt inn det meste av vannet. Tilsett så tomatene og la dette koke på svak varme til en del av væsken har fordampet. Fiberhusk kan tilsettes for å tykne fyllet.

Ha så i hvitløken og rør den raskt inn før du har i fetaosten og strøosten. Rør så lite som mulig etter dette, og skru av platen så det bare får stå og kose seg mens du kjevler ut deigen. 

Når du skal kjevle ut kan du velge om du vil skjære ut former på frihånd eller om du vil bruke en form av noe slag. Jeg fant en oval oppbevaringsboks som jeg brukte som mal, og så så skar jeg rundt med et lite pizzahjul. 

Legg de ferdig utskjærte calzonenene på bakepapir, og så har du på fyll på den ene halvdelen i små hauger. Jeg liker å fylle de virkelig fulle, og da rakk fyllet mitt til fem, akkurat som deigen. Men antallet avhenger av hvor stor du skjærer ut deigen og hvor mye fyll du bruker i hver.  Vipp den andre halvdelen over og klem godt rundt kantene med en gaffel. Her kan du godt stryke på med litt vann eller egg for å lime kantene sammen. Mine ble ikke festet godt nok og sprakk opp under steking. 

Du kan gjerne pensle med egg på lokket, men det gjorde ikke jeg i dag. Strø litt ost på toppen av hver calzone og sett de i ovnen på ca 200 grader. La de steke til de er sprø på toppen, ca 30-40 minutter. Her vil steketiden avhenge av ovnen din og hvor tynt du kjevler deigen. 

Som dere ser, mine ble ikke godt nok lukket, og åpnet seg under steking. Det gjorde ingenting for smaken, men det estetiske ble ikke fullt så bra ;) 

Server varm, enten til en annen rett, eller for seg selv, og nyyyyt :) 

Sveler uten sukker

Sveler er i utgangspunktet ikke et søtt brød. Ikke her jeg bor i alle fall. Her har man søtt tilbehør til svelene, som smør og sukker, eller syltetøy og rømme, ost - mye det samme som til vafler egentlig.

Disse svelene har jeg eksperimentert litt med ut i fra en annen oppskrift og kommet fram til min egen sukkerfrie versjon, som jeg fikk godt gehør for hos familien. Junior alene spiste tre stykker, og svigerfamlien gjorde et godt innhuggg i haugen For det blir en stor haug av denne oppskriften.

Hvis du vil ha svelene søte kan du tilsette sukker. Her varierer oppskriftene med alt fra 1/2 til 3,5 dl såvidt jeg har sett, så jeg gjetter på at man kan si "sukre etter smak". Og min smak er - vel - sukkerfritt :)

Hornsalt er den 'magiske' ingrediensen i sveler, og det som gjør at de blåser seg opp og hever litt når de stekes. Du ser det som mange små bobler som sprekker underveis i stekingen. Mange sverger til hornsalt når de skal lage sveler, mens andre ser på det som den reneste antikrist. Jeg regner med at de sistnevnte har gjort det jeg gjorde i dag, nemlig å smake på røra. De som har gjort det vil nok trekke på smilebåndet av minnet, for det er virkelig en uventet opplevelse. Ikke akkurat hyggelig vil jeg si. Hadde jeg ikke visst langt bak i hodet at hornsalt satte en såpass spesiell smak ville jeg antakelig kastet røra og tenkt den var mislykket. Så husk - ikke smak på røra! Lag heller en testsvele og smak på den før du endrer på noe i oppskriften.

Vel, for å komme til saken. Denne oppskriften gir godt og vel to liter røre. Hvis du er litt mer våken enn jeg var i dag kan den fint halveres ;)

4 egg
3 ss palmesukker
3 ss bjørkesøt
5 dråper stevia
1 ss vaniljeekstrakt (kan erstattes med vanlijesukker)
1 strøken ss natron
1/2 ts hornsalt
1 liter hvetemel (ca 500 g)
1 liter kulturmelk
2 ss smeltet smør

Visp sammen egg, vanilje og søtt. Ha natron og hornsalt i melet. Tilsett vekselvis mel og kulturmelk og visp godt imellom. Dette blir tungt å røre, så det regnes som en liten treningsøkt :)
Når du har en klumpfri røre tilsettes smøret og røres inn.

La røra stå og svelle i 15 min mens du finner fram takke eller stekepanne, og en rist til å legge de ferdige svelene på.

Masse røre!

Sett platen på medium varme. Når det begynner å bli varmt steker du en 'testsvele'. Det er alltid greit å lage en prøveutgave først, for å teste varmen i pannen og steketiden per side, smaken etc.

Bruk en liten øse eller en spiseskje og lag sveler i ønsket størrelse. La de steke et par minutter til det begynner å boble seg på overflaten, og snu så. Stek like lenge på andre siden. Overflaten skal bli brun, men ikke svidd.
Legg til avkjøling på rist.

På tide å snu

Fin og gyllen!

De avkjølte må snart stables så de nystekte får plass :)

Smaker aller best fersk, men kan også oppbevares i plastpose en dag eller to, eller fryses. Server til kaffe, med søtt tilbehør, eller lag en lunsjsvele med ost og skinke, litt agurk og en kvast frisk oregano. Eller hva med et salatblad, brie og salami? Det er fordelen med å ha en svele som er nøytral på søtsmak, den kan brukes til stort sett alt :)

Legg gjerne igjen et tips til godt tilbehør til sveler! Jeg er alltid på utkikk etter nye og spennende kombinasjoner :)

Halvgrovt foccaciabrød med soltørket tomat, oliven og sesamfrø

Et godt foccaciabrød er et nydelig følge til en rekke måltider, alt fra gryteretter og supper til lasagne og salat. Eller som sandwichbrød med salat, pesto, tomatskiver og fersk mozzarella, mmmmmm!

Dette lyse, saftige langpannebrødet finnes det sikkert hundrevis av oppskrifter på, og hvis man først begynner å lage det selv, så kommer man gjerne etterhvert fram til en egen vri som smaker utmerket til eget bruk. Og da blir det bare bedre og bedre :)

Jeg liker litt smak på selve brødet, og ikke bare på toppen, derfor blander jeg tomater og oliven i deigen. I tillegg har jeg litt grovmel i, samt krydder i melet. Sånn blir hele brødet skikkelig smakfullt :) Men der har nok alle sine egne preferanser.

Så her er min oppskrift til ett stort langpannebrød:

7 dl lunkent vann
50 g gjær
1 dl olivenolje
1 ss honning
5 dl assortert mel (i dag brukte jeg sammalt hvete og sammalt bygg)
1 ts tørket ingefær
1 ts tørket oregano
ca 10 dl hvetemel

grovhakket soltørket tomat etter ønske
grovhakket sort oliven etter ønske
olivenolje
tørket rosmarin (kan godt bruke frisk om du har!) etter ønske
flaksalt etter ønske
litt sesamfrø

Rør gjæren ut i vannet. Tilsett olje, honning og salt, og rør dette raskt sammen med en sleiv. Ha i grovmel sammen med krydderet og rør inn. Tilsett til slutt hvetemel i flere omganger og elt til deigen blir seig. Den skal bli litt fast, men fortsatt klissete. Sett til heving i 40-60 min, til deigen har nådd omtrent dobbel størrelse.

Etter heving har du i soltørket tomat og oliven, og rører dette raskt inn i deigen.

Hell alt over i en smurt langpanne, evt dekket med bakepapir, og trykk deigen utover med en slikkepott (slikkepotten kan du stryke litt olje på, så setter ikke deigen seg fast). Ha litt hakkede tomater og oliven på toppen. Strø litt rosmarin over, og ha på flaksalt og sesamfrø. Til slutt ringler du litt olivenolje over det hele.
Hvis du ønsker "huller" i deigen kan du ta litt mel på en finger og dytte den nedi på forskjellige plasser. Jeg lager den ujevn over det hele ved å dra den utover med en slikkepott.

Ferdig "pyntet" og klar til etterheving!

Etterhev i ca 20-30 min. Sett så på nederste rille i ovnen på 200 grader i rundt 30 min, til skorpen er sprø og kanten gyllen. Avkjøl litt i formen før du har det over på en rist.

Mmm, ser det ikke godt ut?

Tips: Hvis du skal servere til mat, så sett en bit brød inn i ovnen de siste minuttene før maten er ferdig. Lunt foccacciabrød med smør eller olje er fantastisk godt!

Ferskt foccaciabrød trenger egentlig bare smør :)

Rå salsa!

Chili er en fascinerende frukt. Ja, det er til og med en frukt. Virkestoffet capsaicin er det som gjør at den blir så sterk. Det finnes i varierende grad i de rundt 200 chiliartene, og er sterkest konsentrert i det hvite området rundt frøene (som er grunnen til at man blir anbefalt å fjerne frøene for å minske sterkheten til chilien. Frøene produserer faktisk ikke capsaicin selv.). Chili har en sterkt varmende effekt, noe man fort merker om man tar en bit. Sirkulasjonen i kroppen øker, pusten blir raskere, hjertet banker og svetten bryter fram. For ikke å snakke om at det brenner i munnen og halsen. Husk at det ikke lønner seg å drikke vann dersom du har fått i deg for sterk chili. Vannet bidrar til å spre oljen fra chilien rundt i munnen, så brannen slukkes ikke fortere, for å si det sånn. Spis heller noe tørt og søtt, f.eks brød, og så kan du drikke vann etterpå. Eller om du har tilgang på det, drikk melk! Capsaicin binder seg til fett, og da er det bra med et glass melk, ettersom stoffet da vil binde seg til melkefettet (mao oppløses) og ikke lenger ha noen effekt. 

Chili innvirker på flere prosesser i kroppen, deriblant produksjonen av magesyre. Dette fører til blant annet økning i fordøyelsesprosessen, samt at både chilien og magesyra er med på å bryte ned bakterier. Derfor kan chili være effektivt for å hindre utrbrudd av visse bakterielle sykdommer, f.eks matforgiftning. Visste du også at på grunn av den sirkulasjonsøkende effekten har capsaicin også en smertestillende virkning, samt at den kan være kjempefin mot såre muskler? Da gjelder det selvsagt å bruke kremer og omslag laget spesielt for dette, for å smøre en chilibit rett på huden vet jeg ikke om jeg ville gjort...

Vidunderfrukt med spark i!

Men, nå ror jeg meg vekk i naturens fascinerende verden. Til dagens oppskrift! Denne salsaen er kjempegod, både til taco og pizza, eller på en enkel brødskive med ost. Og så så enkel å lage! Bare hakk og bland. Og litt sil. 

Sterkheten kan du regulere selv med mengde og type chili. 

Til en bolle trenger du:

1 løk
1 boks tomater
2 tomater
1/2 chili (jeg brukte 'vanlig' rød fra butikken, men her kan du bruke så sterk chili du ønsker)
1 ts spisskummen
2 ss finhakket koriander (jeg hadde bare tørket, og det fungerte fint. Knus den litt med fingrene mens du drysser oppi så smaken frigjøres lettere)
1/2 kinesisk hvitløk, evt 2-3 hvitløksfedd
2 ss olje
saften fra en lime
salt etter smak 

Finhakk løken.
Boksen med tomater åpnes og saften siles vekk. De to tomatene skjæres først i fire så kjernen kan skjæres ut. Etter kjernen er tatt ut kuttes tomaten i små biter. Bland alle tomater og løk i en bolle. Hvitløken skrelles og presses oppi tomatblandingen. 

Splitt chilien på langs og skrap ut frøene og det hvite rundt. Den utskrapede delen av chilien skal du ikke bruke, med mindre du har brannslukkingsapparat lett tilgjengelig. Finhakk chilien og ha den oppi bollen. Rør inn oljen. Tilsett så spisskummen, finhakket koriander og limesaften. TIl slutt salter du blandingen litt og setter den i kjøleskapet en times tid så smakene får satt seg. 

Jeg hadde ikke limesaft, men det gikk fint likevel! 

Løken kan også blankes i oljen sammen med chili og hvitløk, for en litt mildere og rundere smak. Jeg derimot liker kraftig smak på salsaen og valgte å ha alt rått :)  

Oh my, what a hottie :)

Sprø, ovnsstekte poteter!

Det blir mer mat her ja! I disse sommermånedene (i den grad man kan kalle 10 grader og regn for sommer) så er det ikke til å stikke under en stol at grillen står høyt i hev hos de fleste. Og når sola faktisk beærer oss med sitt nærvær så er det bare å hive på seg shortsen og fyre opp grillen. Ja, sommerdagene kan faktisk telles på antall grillmåltider i år! Inklusive dagens måltid, som ble inntatt i stekende sol ute i hagen, herlig :) 

Men, det som var mest nammis med dette måltidet var mine ovnsbakte, sprøe pommes frites. Mang en gang har jeg prøvd å lage gode pommes frites fra scratch (eller ikke så mange, jeg ga opp etter flere mislykkede forsøk og x antall poteter som endte sine dager i søpla), og alltid blitt skuffet. Men ikke i dag! Jeg fant oppskriften på en amerikansk blogg, og jeg husker ikke hva den heter, men om jeg finner den igjen skal jeg linke til den. 

Anyway- for gode, sprø ovnsbakte chips trenger du:

Poteter (jeg brukte 6 normalstore til fire personer)
Olivenolje
Salt
Krydderblanding etter ønske

Ovnen settes på 200 grader.
Potetene kan skrelles om det ønskes, men jeg synes det er knallgodt med skallet på. Skjær de i strimler, litt under en cm tykke. 

Ha potetstrimlene oppi en gryte og ha i nok vann til at det dekker potetene. Kok opp med salt og la koke i ca 4-5 min til de er _nesten_ gjennomkokt. Det skal være en liten hard kjerne i midten.

Hell av vannet og fyll gryta med kaldt vann for å stoppe kokeprosessen. Når potetene har kjølnet litt has de over på tørkepapir, og tørkes litt ved å klappe tørkepapir på begge sider.

Ha olivenolje i en bolle (ikke så mye, et par spiseskjeer burde holde), og tilsett krydder etter ønske. Jeg brukte salt og nykvernet pepper. Ha potetene oppi bollen og vend rundt med en sleiv eller lignende (forsiktig, så de ikke går i stykker!) så alt blir dekket av oljen. 

Ha bakepapir på en plate og spray med formfett, evt pensle litt olje på papiret. Hell deretter potetene over på brettet og spre de utover så de ligger enkeltvis. Sett i ovnen og stek i 15 min. Ta de ut og snu de, sett så inn i ovnen igjen. Stek videre i ca 10 min, og sett så på grillen. Her kommer magien. Grillen gjør overflaten sprø, mens kokingen har gjort de møre inni. Oppskriften sa at grillen skulle stå på i fem minutter, men jeg hadde den på i nærmere 15. Det blir litt smak og behag. Jeg liker skikkelig crunch i chipsen ;) Tipset er å ta ut en og smake underveis, så finner du fort ut om de er ferdige! 

Anbefaler virkelig denne oppskriften til alle pommes frites-elskere! Det kommer aldri til å bli det samme med friterte poteter igjen. Nå går jeg kun for ovnsstekte! 

 
Nam nam!