Yoghurt

Yoghurt er noe de fleste liker, i en eller annen form og smak. Hvorfor ikke lage din helt egen, personlige yoghurt? Uten tilsetninger, med så mye eller lite sukker du ønsker, og med akkurat den smaken du liker?

Dette er supert å lage på kveldstid, så har du fersk, ferdig yoghurt til frokost. Mmmm!

Yoghurt med kiwi og nøtter - nammenam og supersunt!

Du skal i alle fall få oppskriften av meg nå, det hele er veldig, veldig enkelt.

5 dl melk
1 ss yoghurt naturell

Hvis du ønsker kan du tilsette litt søtt eller litt vanilje i melken, eller du kan smakssette yoghurten når den er ferdig.

Ha melken i en kasserolle. Varm opp nesten til kokepunktet, sånn at den står og syder. Her skal den stå og godgjøre seg i 20 minutter. Nå blir den mottagelig for melkesyrekulturen som er i yoghurten.

Sett så et lokk på kjelen og la den stå og avkjøle seg til melken er lunken. Da har du i yoghurten, og visper den forsiktig inn. Vær obs på at det kan ha svidd seg litt i bunnen, så du ikke skraper vispen nedi og risikerer brune flekker i yoghurten din.

Hvis du har dårlig tid kan du også gi melken et oppkok, og så la den kjøle seg ned. Det er uansett viktig at melken ikke er for varm når du har i yoghurten, så ikke melkesyrekulturen blir ødelagt.

Når det er ferdig vispet sammen pakker du gryte og lokk inn i et stort håndkle, et pledd eller en dyne, og setter det lunt i 6-8 timer, til yoghurten har blitt stiv.

Bruker du skummetmelk eller lettmelk bør yoghurten siles, for å få ut vannet. Ta en vanlig sil og sett et kaffefilter oppi. Hell så yoghurtmassen oppi og la den stå en stund til vannet har rent av.

Den ferdige yoghurten has på glass og oppbevares i kjøleskapet i 1-2 uker. Hvis den ikke blir spist opp først :)

Tips: Spar på en spiseskje yoghurt til neste gang du skal lage!

Ketchup

Alle har vi et forhold til ketchup. Noen liker alt, andre liker ingen. Andre igjen har én favoritt som blir brukt til alt. Men en ting er sikkert, å lage ketchup selv er like enkelt som å kjøpe det. Litt mer tidkrevende, men nok en gang er dette noe som er velsignet nok til å lage seg selv, mer eller mindre.

Du kan gjøre det så enkelt eller avansert som du vil. Den enkleste metoden bruker bokstomater og tomatpure, men det føler jeg blir litt for enkelt og litt juks, nesten.
Den rene, skikkelige metoden bruker friske tomater, og gir rom for mange spennende smaker. Det eneste som varierer litt mellom de to metodene er prisen og koketiden.

Tomaten er takknemlig å bruke i matlaging. En av grunnene til at det ikke er nødvendig å tilsette så mye i tomatbaserte produkter er at tomaten i seg selv er konserverende, og bidrar dermed til holdbarheten på produktet. Fascinerende.

Men dagens prosjekt er altså ketchup. Jeg skriver opp de to metodene jeg kjenner til, men den enkle har jeg altså ikke laget selv, kun lest om.

1: Ketchup laget på hermetiserte tomater:

1 boks hermetiserte tomater - hakket
1/2 løk - hakket
2 fedd hvitløk
3 ss olje
1/2 ts chilipulver
1/2 ts paprikapulver
1 knivsodd kanel
1 knivsodd allehånde
1 ss tomatpure
2 ss brunt sukker
3 ss eplecidereddik

Blank løken i oljen. Kjør tomatene i en blender til en glatt masse. Press hvitløken oppi den blankede løken, og la det surre litt mens du tilsetter krydderne og rører det inn.
Ha i tomater, tomatpure, sukker og eddik. La det koke opp og småputre i 50-60 min, til det tykner. Rør ofte, så det ikke svir seg. Kjør med stavmikser en gang til for å få en glatt saus. Kjøl ned og ha på egnet beholder.

2: Ketchup laget på friske tomater:

Dette er en stor oppskrift, men husk at den kan fint halveres! Ferdig produkt blir ca 1 kg ketchup. Altså nok til mange ketchupglade mennesker. Husk også at du kan variere med forskjellige typer tomater, blande, og gå bananas i tomathylla på butikker med godt utvalg. Nå er det flust med norskproduserte tomater av alle slag i butikkene, og det er en gyllen tid til å lage tomatbasert mat med friske tomater!

Du trenger:
2 kg tomater - hakket i små biter
1 løk - hakket
1/2 dl eplecidereddik
2-3 ss olje
3 fedd hvitløk
1 ss paprikapulver
1 ts pepper
1/2 ts cayennepepper (her lønner det seg å smake til litt etterhvert, avhengig av hvor kraftig krydder du har)
1/2 ss revet fersk ingefær
1/2-1 dl brunt sukker (avhengig av hvor søte tomatene er)
1 ss soyaolje

Først og fremst; hakk tomatene. Det er dette som er tidkrevende, og avhengig av om du bruker store eller små tomater, eller en blanding, så vil det ta deg noen minutter. Jeg bruker en blanding av forskjellige - i dag er det smakstomater, klasetomater og piccolotomater.

Finn fram en stor gryte. Blank løken i oljen - den skal ikke bli brun. Press hvitløken oppi og la det surre litt. Tilsett så eddiken og rør inn. La det stå et par minutter på svak varme mens du finner fram tomatene.
Ha de hakkede tomatene i gryten, sammen med krydderet, og rør alt sammen. Nå skal det få stå og småkoke på middels varme i 20-30 min. Husk å røre ofte, så ikke det setter seg fast i bunnen.

Når tomatene er gjennomkokt og møre, og det ligner veldig på en mistenkelig grøt oppi gryta, er tiden inne for å finne fram stavmikseren. Kjør alt til en glatt masse. Ha i sukkeret og rør det inn. Smak gjerne til litt underveis for å få rett smak. Husk bare at smakene setter seg mer jo lenger det får stå og koke - og at vi bare har nådd halvveis i koketiden.

Nå setter du gryta på platen igjen, og lar det koke videre i ca 20-30 min til. Du ser når det begynner å få rett konsistens. La det koke videre til du synes den ser bra ut. Husk at jo mer den reduseres, jo mer kommer smakene fram. Synes du at ketchupen aldri blir tykk nok kan du med fordel tilsette 1 ts fiberhusk for å tykne litt ekstra.

Når ketchupen er ferdig kokt finner du fram en sikt, og siler den gjennom. Da blir frø, skallrester og små biter av løk fjernet fra det ferdige produktet, og du får en glatt, nydelig ketchup. La den avkjøle seg i en bolle, før du har den på glass, flaske, eller hva du måtte ønske.

Det samme trikset kan brukes her, som på majonesen, nemlig ha den i en frysepose, lukk med poseklips og klipp et lite hull i det ene hjørnet. Voila! En praktisk sprøytepose som kan minskes med klipsen etterhvert som du bruker den, så du får med deg alt og alltid har trykk i posen.

Resultatet blir veldig, veldig bra. Tomatsmaken er framtredende og rik, og krydderne gir en veldig god helhet. Konsistensen blir litt mindre fast enn butikketchupen, og rødfargen vil variere med typen tomater du bruker. Men alt i alt virkelig en oppskrift jeg anbefaler å prøve :) Resultatet blir helt glatt, til tross for at den ser litt kornete ut på bildet.
Og - resultatet vil bli individuelt hver gang! Alle tomater er forskjellige, og du kan oppdage mange spennende smaker ved å prøve forskjellige typer. Ketchup er ikke lenger bare ketchup! :)

Til slutt: Oppbevar ketchupen kaldt. Den holder seg (i lufttett beholder) i to uker. Med andre ord, dette er ferskvare. Regner med den kan fryses også, i alle fall hvis du har fiberhusk i. Den fungerer som et bindemiddel og et frysepulver så ketchupen ikke blir rennende når den tines.

Surdeig, grunnoppskrift

Å sette surdeig er veldig enkelt, men det krever planlegging av bakingen. Mao, skal du lage surdeigsbrød må du beregne fem dager fra du setter startkulturen til du kan bake. Men har du først en surdeigskultur kan du oppbevare den nesten ubegrenset i kjøleskapet, så lenge du gir den litt "mat". En genial måte å bake på, uten gjær, og veldig enkelt, tross alt. Og så gir det fantastiske brød med god smak og herlige, luftige skiver.

Det hele starter veldig enkelt.

Dag 1:
5 dl lunkent vann
500 g sammalt rug, fin
2 ss havsalt

Bland det hele sammen, dekk bollen med plast og sett i romtemperatur til neste dag.

Dag 2:
5 dl lunkent vann
500 g sammalt rug, fin
150 g deig fra dag 1 (kast resten)

Bland alt sammen, dekk bollen med plast og sett i romtemperatur til neste dag.

Dag 3:
Nå bør du begynne å se at noe skjer i bollen, og at det begynner å heve. Hvis det ikke er antydning til gjæring må du starte på nytt med en ny kultur.

5 dl kaldt vann
500 g sammalt rug, fin
1 ss havsalt
100 g deig fra dag 2 (kast resten)

Bland alt sammen, dekk bollen med plast og sett i romtemperatur til neste dag.

Dag 4:
5 dl kaldt vann
500 g sammalt rug, fin
1 ss havsalt
100 g deig fra dag 3 (kast resten)

Bland alt sammen, dekk bollen med plast og sett på det varmeste stedet i kjøleskapet til neste dag. Har du en kald kjeller kan den også fint stå der.

Dag 5:
Bakedag!
Prøv ulike surdeigsoppskrifter og finn en favoritt :)

Surdeig oppbevares i et syltetøyglass med hull i lokket, så den får litt luft. Ideelt sett bør surdeigen brukes minst en gang i måneden.
Når du skal bake lar du 100 g bli igjen i glasset. Dagen før du skal bake gjentar du steget for dag 4, så har du surdeig klart igjen til neste dag.

Hvis surdeigen blir stående lenge uten å brukes kan du tilsette litt fin sammalt rug og litt vann som "mat". En surdeig som blir tatt godt vare på kan ha en levetid på flere år!

Husk også at når du baker med surdeig så er det deigen som bestemmer hevetiden, ikke oppskriften. Hvor fort og godt deigen hever avhenger av livet i surdeigen, og det er viktig å ha god tid og lære deigen å kjenne hvis du vil ha gode brød.